AbstractsPhilosophy & Theology

Relevansen av islam for å forstå befolkningsmønstre i den arabiske verden er stadig et tema i demografisk litteratur og islam settes ofte i direkte sammenheng med høy befolkningsvekst. Det foreligger en oppfatning om at religion i mange sammenhenger kan utgjøre et hinder for effektive familieplanleggingsprogram. Det er imidlertid ikke gitt at dette nødvendigvis er det største hinderet, selv i land der religion står sterkt i samfunnet, slik som i Egypt. Forholdet mellom religion, i dette tilfelle islam, og familieplanlegging, er tema for denne hovedoppgaven og jeg spør i hvilken grad FN og organisasjonens handlingsprogrammer for familieplanlegging har gjennomslag i Egypt, både på makronivå, det vil si i de egyptiske myndigheters egne familieplanleggingsprogram, og på mikronivå, det vil si innenfor familien. Koranen sier ikke noe eksplisitt om familieplanlegging er tillatt eller forbudt. Det er likevel mulig å konkludere med at coitus interruptus (avbrutt samleie) ble vurdert som en lovlig handling av lovskolene, men at handlingen ikke ble anbefalt hvis det ikke var behov for å forhindre graviditet. Den egyptiske stat påvirkes blant annet gjennom samarbeid med FN og deltakelse i internasjonale konferanser. Handlingsprogrammet fra ICPD (International Conferance of Population and Development) har som mål å gjøre familieplanlegging universelt før 2015. Menneskerettighetene er det sentrale i programmet, særlig "reproduktive rettigheter", og med et særlig fokus på bruk av prevensjon. Handlingsprogrammet fokuserte dessuten på utenomekteskapelig seksualitet, ettersom mange av helseskadene forekommer her. Dette fokuset ble imøtegått fra religiøse hold, da man mente det bidro til å fremme umoral. Spørsmålet om abort viste i tillegg det kompliserte møtet mellom politiske og religiøse interesser. Egyptiske myndigheter hevder at den eneste løsningen til økonomisk vekst er en reduksjon av befolkningen. De religiøse gruppene i opposisjon til president Mubaraks politikk for å redusere antallet fødsler hevder imidlertid at Egypts økonomiske problemer er dårlig lederskap og økonomisk politikk, heller enn rask befolkingsvekst. De radikale islamske bevegelsene avviser enhver form for innblanding i fruktbarhetsprosessen og mener prevensjon bare kan rettferdiggjøres når kvinnens liv er i fare på grunn av graviditet. Disse radikale synspunktene får støtte fra store deler av befolkningen utenfor byene, noe som har sammenheng med den egyptiske tradisjon hvor kvinnen har status som kone og mor. Når det gjelder abortspørsmålet kommer kvinnene opp i et motsetningsforhold mellom religiøs tro og morsansvar. De forsøker å balansere moral bundet av islam og sosial moral forbundet med familien, samt muligheten til å ta hånd om alle barna. En økning av religiøs fundamentalisme påvirker beslutninger i denne konflikten mot et sterkere moralsk syn på abort.