AbstractsPolitical Science

"Women in Latvian Politics". A study of political recruitment procedures in Latvia since the restoration of independence in 1991. Oppgaven inngår i de post-kommunistiske studier av nye østeuropeiske og baltiske eliter med særlig fokus den demokratiske utvikling som ble påbegynt ved deres løsrivelse fra sovjetunionen rundt 1991. I forbindelse med demokratiske utvikling i ny etablerte nasjonalstater har de politiske partiene ofte en svært sentral rolle. En av partienes viktigste funksjon er å produsere politiske kandidater som stiller ved valg til nasjonale og lokale forsamlinger. I denne prosessen og i henhold til klassisk representasjonsteori, vil inkludering av kvinner som gruppe fremstå som en avansert form for demokrati i retning av såkalt "mirror representation". I følge denne retningen, bør de valgte forsamlinger være speilbilder av befolkningen som helhet. Kvinneandelen i nasjonalforsamlingene i de post-kommunistiske stater har vært gjennomsnittlig lavere enn i tilsvarende forsamlinger i de skandinaviske naboland, og tendensen gjelder i særs grad Latvia. Oppgavens problemstilling er dermed som følger: How can the low number of female representatives in the Latvian parliament, Saeima, since the restoration of independence in 1991 be explained? For å belyse problemstillingen har Norris' (1993) politiske rekrutteringsmodell blitt benyttet som teoretisk utgangspunkt for drøfting av innsamlet empiriske materiale. Norris (1993) drøfter kandidat utvelging på tre ulike samfunnsnivåer; det politiske system som samfunnets makronivå, i henhold til parti kontekst og rekruttering på kandidatnivå eller individnivå. Med utgangspunkt i problemstillingen og på bakgrunn av den teoretiske modellen, er drøfting av de empiriske funn i analysedelen av oppgaven basert på fem hypoteser: (her noe forkortet) * Do the institutional settings of the Latvian statesystem limit the number of women elected to Saeima? * Do the traditional gender roles have negative effect on the poltitical mobilisation of women? * Can the average partyorganisation be said to belong to the teoretical category of Norris (1993) which describes the political recruitment procedure as informal and centralised, and accordingly can political nominations be judged as a Patronage way of recruitment? * Are more female candidates recruited into socialistic and social-democratic parties than to parties with other ideological platforms? * Based on the assumption that most partyorganisations are weak and leave room for informal influences, is there a stronger support to the demad-side than the supply-side explanations? Den metodologiske gjennomføringen av undersøkelsen inkluderer både primær- og sekundærkilder. Da offentlige dokumenter og sekundær litteratur ikke kunne framskaffe ønsket informasjon om caset i det aktuelle tidsrom, ble den metodiske hovedtyngden lagt på primærkildene og nærmere bestemt kvalitative personlige intervjuer av politiske aktive Latviske kvinner. Data er hovedsakelig konsentrert omkring de parlamentariske valgene i 1993, 1995 og 1998, og de to…