AbstractsBiology & Animal Science

Trondheim Kommune har i flere år arbeidet med kildesporing for å redusere tilførselen av tungmetaller til avløpsnettet. Utslippene av avløpsslam inneholder høye konsentrasjoner av tungmetaller, og medfører at renseproduktet er uegnet for videre bruk, som eksempelvis jordforbedringsmiddel. Den mest effektive måten å redusere miljøgifter i avløpsvann, vil være å fjerne eller redusere bruken av produkter som bidrar til utslippene.Den passive prøvetakeren, DGT (Diffusive Gradients in Thin films), er derfor testet i avløpsvann. I tillegg er det testet om en eventuell uttørking av DGT- enheten er av betydning. Hensikten er å undersøke om DGT kan brukes som et effektivt verktøy for kildesporing på nettet, slik at andelen tungmetaller kan reduseres. Oppgaven er utført i samarbeid med Trondheim Kommune, NIVA og NTNU. Prøvetakingen fant sted på avløpslaboratoriet hos IVM med avløpsvann fra beboelsesområder i Klæbuveien, og i rene løsninger og løsninger med ulik turbiditet på laboratoriet hos IKJ ved NTNU. Hovedeksperimentet er gjennomført på avløpslaboratoriet hos IVM med DGT i et prøveoppsett som var en vannsløyfe fra avløpsnettet. Filtrene i DGT fra avløpsvann er brukt videre i nye DGT i rene løsninger på laboratoriet. Etter endte forsøk er DGT og manuelle vannprøver sendt til analyse med ICP-MS. Prøvetakingen er gjennomført høsten 2013, og metaller som ble kvantifisert var sink, bly, kadmium, kobber, krom, kobolt, mangan, nikkel og jern.Resultatene tilsier at en eventuell uttørking av DGT gir dårligere presisjon, sammenliknet med DGT som ikke har ligget tørr. En tørket prøvetaker vil kunne være mer mottakelig for kontamineringer fra omgivelsene rundt. Dårligere presisjon og økt kontamineringsfare fører med seg usikkerheter i konsentrasjonsmålingene. Tilstedeværelse av slam/partikulært materiale kan føre til nedslamming av DGT, spesielt dersom turbiditeten øker. Det vil kunne danne seg belegg på filteret, og diffusjon av specier kan forhindres. Dersom specier adsorberes på belegget, vil disse speciene også kunne løse seg fra den faste fasen og akkumulere i DGT. Den passive prøvetakeren tyder på å være spesielt følsom for suspendert materiale etter noen dagers eksponeringstid i vann. Det ser ut til å være økende beleggdannelse med en økende eksponeringstid. Resultatene fra forsøk i avløpsvann og gjenbruk av filter har noe tvetydige resultater. Dannelse av belegg/biofilm på overflaten av DGT vil kunne hindre prøvetakeren å fange opp det reelle systemet den eksponeres i.