AbstractsBiology & Animal Science

Abstract

Skredfarekartlegging i Norge blir i dag i stor grad utført av eksterne selskaper på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), noe som fører til varierende tolkning av retningslinjer og detaljnivå. Målet med denne oppgaven er å evaluere de mest vanlige metodene innen skredfarekartlegging i Norge i dag, og å diskutere fordeler, ulemper og utfordringer knyttet til disse metodene. Dette er gjort gjennom en detaljert farekartlegging i Norddal, Møre og Romsdal, hvor områder utsatt for snøskred, steinsprang, jord- og flomskred er kartlagt. Norddal er valgt som studielokalitet på grunn av at området ble rangert som 1.prioritet for kartlegging av snøskred- og steinsprangfare, samt 2. prioritet i forhold til jordskred og flomskredfare i innledende skredfarekartleggingsundersøkelser utført av NVE. Metodene som er brukt inkluderer utarbeidelsen av et hendelseskart basert på tidligere skred i området, undersøkelser av lokale meteorologiske forhold som kan påvirke utløsning av skred, topografiske studier og modellering av utløpslengder for ulike skredtyper. Spesielt sistnevnte er vektlagt stor betydning og seks ulike modeller er benyttet til simuleringer av utløpsdistanse; α,β-modellen for snøskred og steinsprang, RocFall og Rockyfor3D for steinsprang, samt AVAL-1D og RAMMS for snøskred. Modellene strekker seg fra enkle, empiriske modeller som tar utgangspunkt i høyden til fjellsiden, til mer kompliserte dynamiske modeller som krever mer og detaljert bakgrunnsinformasjon. Alle metodene har vist seg nyttige og tilført viktig informasjon i kartleggingsarbeidet, hvor hovedutfordringen har vært å koble sammen resultater fra metodene til gjentaksintervallet som faresonene bygger på. Fire ulike skredfarekart er utarbeidet, ett for hver av de tre ulike skredtypene og ett for den totale faren, hvor sistnevnte skal brukes innen arealplanlegging. Grunnlaget for utstrekningen til de ulike faresonene er grundig forklart, det samme gjelder utfordringer knyttet til de ulike metodene. Hvilke metoder som kan anvendes og hvordan resultatene fra disse kan settes i sammenheng med de ulike faresonene vurderes som det viktigste resultatet i denne oppgaven, noe som kan brukes i et kommende arbeid angående retningslinjer innen skredfarekartlegging i Norge. Landslide hazard mapping in Norway today is usually performed by external consulting companies on behalf of the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE), resulting in varying level of mapped details and interpretation of guidelines. The focus of this study has been existing methodology within landslide hazard mapping, and the aim of the project is to evaluate its appropriateness within current landslide hazard mapping. To do this, a complete landslide hazard mapping assessment is conducted for Norddal in Møre og Romsdal, and the methodology used are thoroughly explained and discussed. Norddal was chosen as it was assigned 1st priority regarding rock fall and snow avalanche hazard, and 2nd priority regarding debris slide and debris flow hazard in an initial national…